300

Jeg har valgt filmen "300" som kom ut i 2007 og er regissert av Zack Snyder. Jeg valgte denne filmen fordi jeg liker den veldig godt. Det jeg liker best med filmen er slossscenene og at de er kjerne eksempelet på hva en mann skal være. 

Filmen er om at en kjempehær ledet av Perserkongen Xerxes truer Spartanerne. KongLeonidas vil få med hæren og møte trusselen, men det er høytid i Sparta og han får ikke tillatelse. Så han samler sine 300 beste menn og drar for å møte den Persiske hæren som er pånermere en million menn, uten å fortelle dette. Leonidas planlegger at hærene skal møtes i det trange passet kalt "Hot Gates", der vil ikke antall ha noe å si og den Spartanske hæren som er mye bedre trent en de persiske slavene kan vinne. Han møter på noen krigere fra en annen del av Hellas som også er redd for Xerxes som hjelper han. Kampen går veldig bra og Xerxes blirfrustrert, men så kommer den deformerte Ephialtes som Leonidas ikke ville ha som soldat til Xerxes og forteller om en gjemt sti slik at de kan omringe Spartanerne. De 300 spartanernehar mulighet til å flykte, men Spartanere flykter aldri, overgir seg aldri og dør med ære, så de blir igjen. Når perserne angriper hiver Leonidas et spyd mot Xerxes som treffer han i kinnet og han starter å blø. Han ville vise at alle blør og at han ikke er noen gud. Alle Spartanerne dør av pilregnet, men de dør med ære. 

Hjemme jobber Dronningen for at Sparta skal sende hæren sin mot Perserne. Hun vinner frem og de sender hæren mot de resterende troppene til Xerxes. 

Filmen går ganske rett frem bortsett fra at det er noen klipp fra Kong Leonidas som barn og ungdom. Fortelleren i filmen er en av krigerne til Kongen som blir tvunget til å returnere hjem før det siste slaget for å lede den store hæren og fortelle historien. Filmen er basert på en tegneserie kalt "300 Spartans". Zack Snyder pleier å lage filmer av tegneserier, slik han gjorde med Sin City. Han klarer å få frem ganske bra at det er litt tegneserieaktig. Man får noen ganger følelsen av at det er en animert film. 

Hovedpersonen i filmen er Kong Leonidas, han er kjerneeksempelet på den maskuline kongen. Han er en god leder og en god kriger, han er det en konge skulle være på den tiden. Han er aggressiv og det var han som tirret Perserne til kamp. Droningen blir man ikke så veldig godt kjent med, men hun fremstår som en bra person som støtter opp om kongen og gjør det hun skal. Xerxes er en konge som ser på seg selv som en gud og tror han er uovervinnelig. Han føler seg mer og mer menneskelig utover filmen ettersom det går dårlig med perserne. Ingen av hovedrollene endres veldig, det er lett å se hvem som er snill og slem. 

Handlingen foregår i Hellas 480 år f.kr. Det miljøet man møter i filmen er blandt de barske krigerne til Sparta. Man møter også miljøet i byen og intrigene blandt de som styrer byen. En stor forskjell i filmen ser man på krigerne. Perserne er slaver og dårlige til å sloss. Spartanerne er krigere som har det som yrke og er frivillige, de er veldig gode krigere.

Min favorittscene i filmen er når Leonidas møter de allierte og de blir skuffet over hvor få krigere Leonidas hadde med seg.

Det regissøren vil ha frem i filmen er vell råskapen og æren som var så viktig før. Den er ikke like viktig nå. Filmen viser også at hvis man står sammen mot en fiende kan man alltids vinne. Spartanerne vinner ikke akkurat krigen, men han gjør det han ville. Han svekker den Persiske hæren veldig og gjør det med æren i behold. 

Filmen fikk veldig bra kritikk da den kom og det var mye snakk rundt den. Da jeg så den ble jeg veldig positivt overrasket og har sett den en del ganger. 

Thriller - Michael Jackson

Michael Jackson – Thriller
år - 1982
musikksjanger – Pop
CD – Thriller
Målgruppe - ungdom
Det er en thriller som handler om et par som ser på film på kino. Det er en skummel film og jenta er redd etter filmen. Michael spøker om dette, men det viser seg at han også er en av de levende-døde. Etter hvert begynner det å dukke opp flere av dem og til slutt er jenta helt omringet av dem. Det er der hun våkner opp og innser at det bare var en drøm.
Vi ser at handlingen hopper ofte fra drøm til virkelighet, men det er en enhetlig handlings kurve.
Det er en fortellende video, fordi handlingen er en historie som blir fortalt gjennom sangen.
Ja, det er stort sett en sammenheng mellom sangen og videoen under hele musikkvideoen. Det var perioder hvor han ikke sang mens videoen ble vist, men det var på en måte også en del av «sammenhengen».

Det er veldig bra filmatiske bildebruk. Det er en thriller og derfor blir det hele tiden brukt passende bilder og musikk. Handlingen skjer om natta, det er ganske mørkt under hele videoen, det er tåke overalt og kirkegården er en typisk greie å ha med i en thriller. På slutten ser vi de levende-døde fra jentas vinkel, der hun ligger på senga, og det understreker hvor liten og redd hun føler seg.

Artisten er en del av videoen, sammen med en jente. Vi møter ikke andre mennesker og videoen fokuserer bare på disse to personene. Miljøet i filmen varierer ikke, og vi følger de samme personene, den samme mørke natta gjennom den samme skumle gata. Det er klart en sammenheng mellom teksten, sangen og miljøet. Vi ser det miljøet som sangen og teksten handler om, teksten er faktisk en del av miljøet, som for eksempel der han mannen snakker midt i sangen.

Det som først og fremst tiltrekker oppmerksomheten er videoen. Det er veldig mørke og skumle skapninger. Bildene er med på å skape en skummel stemning. Bilder som kirkegården, det mørke, skumle huset og omgivelsene er noe av det som er med på å gjøre videoen skummel.
Det hele foregår seint på kvelden, og det er mørkt under hele videoen. Handlingen ser ut til å foregå i en liten by, alt tyder på at det ikke bor så mange folk i området. Kultur og religion er ikke med her. Tekst, musikk og bilder fungerer veldig bra sammen, og det er absolutt en sammenheng mellom musikkvideoen og den tiltenkte målgruppen.

Michael spiller en dobbel rolle, hvor han både er snill og slem. Mens jenta fremstår bare som et offer. Vanligvis er det musikken man fokuserer på når man ser på en musikkvideo. Dette er ikke tilfellet her. Selve videoen kunne ha vært en del av en thriller, så det var svært spennende å se at både musikken og videoen passet så bra inn.

Foo Fighters - Times Like These

Denne uka fikk vi i oppgave å skrive et blogginnlegg hvor vi analyserer en musikkvideo. Jeg brukte lang tid på å finne en video jeg likte. Jeg liker for det meste Indie/Rock og de har bare meningsløse musikkvideoer. Til slutt fant jeg "Times Like These" av Foo Fighters som jeg har likt siden jeg var liten og så på den. Sangen er en av Foo Fighters mest kjente og er fra albumet "One By One" som kom ut i 2003. Denne sangen er egnet for ungdom og yngre voksene, sjangeren er Alternative Rock. 

 

I refrenget, som man hører ganske ofte, synger han:

"It's times like these you learn to live again
It's times like these you give and give again
It's times like these you learn to love again
It's times like these time and time again"

Her sier han noe om at i tider man kanskje ikke har alt man trenger eller vil ha, det er da man klarer å nyte det som er der eller klarer å gi mer av seg selv. 

I filmen ser vi at bandet står under en bro og spiller, så kommer en liten jente som hiver Game Boyen sin ned, det kan se ut yil at hun skjønner at hun ikke trenger den for å ha det gøy. Etterhvert kommer det fler og fler som hiver sine materalistiske ting over broen. 

Ved at bandet står der nede under broen og synger dette hele tiden viser de at man skal se noe så enkelt som det er. Når de forbipasserende ser dette skjønner de at det ikke er de små tingene som teller. Bandet blir aldri truffet av noe, to bilder blir lempet ned bak dem som gjøre at det kommer mye røyk. Til slutt kommer det en kranbil med et hus. Det er bare vegger og tak. Huset lempes rett oppå bandet, de blir ikke berørt og veggene faller bort fra dem og ned. 

Musikkvideoen er regissert av Marc Klasfeld. Det er en handling i videoen, men den er ikke så avansert. Det er på en måte en konsertvideo, for bandet står å spiller for mange, men det er ikke på en konsert. Det er heller ikke en handling hvor bandmedlemmene inngår. 

Det er en sammenheng mellom teksten og videoen, det er derfor jeg valgte den. Tekseten er litt mer om at man ikke trenger alle de dyre tingene og sangen er om hva som skjer når ting forandrer seg, på en god måte. Jeg synes filmen og teksten utfyller hverandre godt ved at det er to budskap som sveises sammen, for å vise at de to handlingene følger hverandre. 

I videoen møter vi bandet, og en haug med fremmede som hiver ting ned fra broen. Den lille jenta er vell den viktigste for selve handlingen. 

Filmen har ikke noen spesielle kameravinkler som utpeker seg, den er ganske enkelt satt sammen. 

Jeg liker sangen veldig godt og synes det er en kul og enkel musikkvideo. Den gjør at man skjønner budskapet lettere og sier litt om at bandet står for at hvis ting hadde vært enklere hade det vært bedre. Det er litt som sangen, det er en enkel og bra sang. 

What ever happened? - The Strokes

Denne gangen fikk vi i oppgave å skrive blogg om en sang og meningen med teksten i sagen. Jeg valgte "What ever happened?" av The Strokes. Det er en av mine favoritt sanger og jeg liker veldig godt meningen med teksten. Sangen er fra det andre albumet til bandet og på den tiden var det vedlig store forventninger til bandet, etter et førsteablum med kjempesuksess, og sangen handler litt om det. På denne nettsiden finnes både tekst og sang:

Når the Strokes kom med sitt første album i 2001 var de blant de ledende Indie/Rock bandene i USA. De ble verdenskjente og mistet kanskje litt kontakten med virkeligheten. I Indie/Rocken er det veldig viktig for bandene at de ikke blir for populære og "kommersielle". Med en gang noen band blir for store mister de Indie stempelet som er at det skal være "garage rock" og hjemmelaget. Indieband må også altid komme med noe nytt inn i musikkmiljøet. Så mange av bandene sliter med album nummer to.

Sangen handler om alle forventningene til albumet og bandet og litt om et forhold til en dame som tydligvis likte kjendis livet bedre enn han. Som mange andre som blir stjerner over dagen og får forventninger de ikke ønsket kan de fort komme borti narkotika. Vokalisten Julian Casablancas har lenge hatt store problemer, men har alltid sagt at hvis det ødelegger for musikk kreativitet vil han stoppe på dagen. Det var mange spekulasjoner om at dette albumet aldri ville komme ut på grunn av hans problemer med å takle verden, men de klarte det. Albumet ble en suksess, men ikke like stort som det første og Strokes var ikke lengre det ledende bandet innen Indie. For hvis man blir for kjente faller man fort bort. 

Teksten er kritisk ovenfor alle som har forventninger og krever noe av bandet, og også litt indirekte til Indiekulturen. Teksten i sangen viser godt til hans verdier om at han vil ha sitt private liv og ikke la seg bli påvirket. For at man skal skjønne denne teksten bør man ha hørt en del om the Strokes og osgå om den Amerikanske Indiekultiren som er veldig sær. Ved å lese denne artikkelen kan man lære en del om Indiekulturen

Stemingen i sangen kan virke litt desperat og trist, men melodien gjør at den drives fort fremover.