7 ting ingen trenger å vite om meg

Jeg fikk utfordringen av Christine å si 7 ting ingen trenger å vite om meg. Man blir sittende å tenke litt når man får en slik oppgave, men jeg skal prøve å finne 7 som ikke så mange vet.

1. Jeg hører på musikk fra 3-4 timer hver dag
2. Jeg ser på nesten alt av fotball og vintersport som går på tv
3. Burger King er mye bedre enn McDonnald's
4. Jeg elsker alle Apple produktene
5. Jeg hører på Indie og Alternative Rock og hater trance og hip hop
6. Jeg elsker slossfilmer
7. Jeg har to søsken og alle vi tre har forbokstaver på V

Det tok en stund å finne ut 7 ting, men jeg fant noen. Det er ike veldig interesant, men det var jo meningen. Jeg sender utfordringen videre til Magnus T, Henrik og Morten

Lyrikk

Vi har nettopp startet med lyriske tekster i norsken. Jeg er ikke så veldig intresert for lyrikk, men noe kan være bra. Jeg liker noen av diktene til Andrè Bjerke, han er veldig god med ord og da blir det morsomt å lese. Her er diktet Farao på ferie.

I landet Miramarmora
var Farao på ferie
hos farmora og mormora.
En morgen klatret mormora
til Farao i furua,
og så begynte moroa.
«Hva ler'u a'?» sa farmora.
« Av mormora, den furia! »
«Hvor ser'u a'?» sa farmora.
«I furua! » sa Farao.
«Kom ned igjen! » sa farmora
til mormora i furua.
«I morra, ja!» sa mormora
til farmora til Farao.
Du ser av vår historie at det å dra på ferie
i landet Miramarmora
til farmora og mormora,
den furia i furua,
har Farao hatt moro av!

Dette er et barnedikt jeg har hørt mange ganger og er det diktet jeg kjenner best. Det går mye på rim og annet ordspill. Det er en fin rytme i diktet som gjør det lett å lese. Dette er et dikt som både barn og voksene kan ha glede av, diktet er fra samlingen "Fru Nitters Dattter" fra 1966. Det er ikke så mye å analysere i dette diiktet når mans er bort fra rim og ordspill som er brukt flittig her. Handlingen er ikke så velig avansert og er om en farao som er på ferie hos farmora og mormora. Det er lett å se hvilke endinger han spiller på bare i denne introduksjonen.

Digitale fortellinger

I julen har vi hatt i oppgave å lage en digital fortelling, dette har ikke jeg fått gjort siden Pål (samarbeidspartneren min) var på New Zealand, så vi fikk utsatt det. Det var gøy å se på alle de forskjellige fortellingene. Jeg likte spesielt godt den med pingvinen som gikk rundt, de hadde brukt fantasien godt. Det er greit å ha sett noen digitale frotelling før jeg skal lage en, da vet man hva som ser bra og hva som ikke egner seg. Før jul når vi ikke viste at vi måtte utsette den hadde vi valgt temaet kapitalisme og funnet en del om temaet. Kanskje fortsetter vi på denne ideèn eller så finner vi et nytt tema. Det er mye jobb med en digital fortelling, men hvis man får det til bra er det gøy. Vi jobbet også sammen om photostoryen om Aboriginerene, der ble vi veldig fornøyde med resultatet. Så kanskje vi velger Photostory nå også. Etter at vi har lagd den digitale forellingen kommer det mer her.

Operasjon Dagsverk

Dette året gikk pengene fra OD til utdanning i Bangladesh. Jeg synes filmen vi så var lærerik, får en billig penge kan man gi et jente utdanning. Denne utdanningen er riktignok ikke i nerheten av den vi får i Norge. Men det året de går en time dagen på skole lærer de mye. I Norge er vi vant til å gå på skole og mange ser på det som noe negativt å gå på skolen. Men de jentene som ikke er vant til det elsker det og der er det dagens høydepunkt. Det har kanskje også en del med at vi har gått 4-5 timers dager siden vi var 6 år og det er ganske slitsom. Jentene får kunnskap som gjør at de kan skaffe penger til leve selv, og ikke er avhengige av en mann. Jeg synes de gjør riktig i å ha såpass kort utdanning, jentene lærer det de trenger for å leve og skolene kan utdanne flere jenter. Når jentene får mulighet til å jobbe selv og ikke er avhengige av menn er det et stort steg mot likestilling. Selvom de ligger langt unna likestilling i Bangladesh. Det er bra at penger brukes på utdanning. Da bruker man penger på å unngå kriser istedefor å rydde opp i kriser, og det er bedre for alle. 

Jungelboken

På det norske teater ble det satt opp en moderne verson av Jungelboken, vi skulle egentlig sett den for lenge siden men forestillingen ble avlyst. Den dagen vi egentlgi skulle sett var vi på en workshop. Vi lærte oss noen danser. Vi ble delt inn i tre grupper, gruppen jeg var på skulle lære oss en dans fra ulvene. Ulvene skulle forestille hiphop'ere. Når alle hadde brukt litt tid på å lære dansen sin danset vi den for de andre.


Så noen uker senere kom vi tilbake for å se forestillingen. Det var en veldig bra forestilling. Jeg likte måten de hadde satt opp stykket på i forhold til den orginale Jungelboken. Men jeg likte ikke at Baghera var kledd opp som en prostituert, jeg synes ikke det passet til orginalversonen. Jeg likte måten de hadde brukt vestkantsgutter som aper. Apene i Jungelboken har ikke så mye å bry seg om og tar livet som det kommer. I den moderne forestillingene er vestkantsguttene de som fester mye og bare har det gøy. Shere Khan rollen synes jeg de hadde fått til veldig bra, både personlighet og utseende passet. Den moderne versonen var ganske dramatisk, og på den måten kanskej litt nermere den orginale versonen av Jugelboken, i motsetning til Disney filmen som er veldig koslig og barnslig.


Jeg ble veldig positivt overasket over denne forestillingen.

Er ingenting privat lengre?

Hvis man er god på pc'en og vet hvor man kan finne informasjon på internett kan man finne ut mye om personer. Skattelistene for i år har nettopp kommet ut og det er et enormt fokus på det i spesielt nettavisene. De sjekker hvem som tjener mest av fotballspillere eller nrk sine programledere. Dette synes jeg er litt drøyt. Voksene bryr seg kanksje ikke så mye om hvem som ser lønnen. Men det er en del barn som bryr seg mer der, de vil ike være den i klasse som har de foreldrene som tjener minst. For ungdom er Facebook kanskje det mest aktuelle. De aller fleste er en profil på Facebook og man kan legge ut hva man vil. Jeg har ikke opplved noe som jeg synes er for privat, men det kan være det skjer en dag.

Seksordsnovelle

Jeg leste en artikkel i A-magasinet om seksordsnoveller. Denne måten å skrive på legger veldig opp til at leseren kan noe om emnet. Hvis leseren kan noe om det kan de være veldig bra, en ny vri på saken. Likte spesielt god denne " fem fisker, to brød, 5000 småspiste." Denne setter en nye og komisk vri til historien om hvordan Jesus mettet 5000 mennesker med fem fisker og to brød. Men jeg synes ikke dette burde være fortellinger, de minner meg mer om dikt. Men de kalles vell noveller fordi de skal fortelle en historie.

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2685921.ece

Jeg har laget min egen seksordsnovelle, den handler også om seksordsnoveller. "Seks ord?! så lite? jævlig kjedelig!"